Mine topp 3 hørelære-øvelser for akkordlytting

Dette er eksempler på 3 hørelære-øvelser jeg bruker for å hjelpe elever og studenter til å lytte til og bestemme akkorder i musikken. 

Er du lærer kan du gjerne teste dem ut. De kan brukes med både små barn og musikkstudenter!

1. Kroppslig bevegelse i lytting til akkordfunksjoner:

• Velg en akkord som er TONIKA og spill den på piano eller gitar. Elevene står på gulvet og får beskjed om å innta en bestemt kroppslig posisjon hver gang de hører den. Posisjonen kan gjerne være avspent og litt «tung», f.eks. med hodet bøyd og armene hengende rett ned mot gulvet. Du kan enten bestemme hvilken positur elevene skal gjøre, eller du kan la hver elev selv velge en egen. Be dem kjenn på følelsen av ro, avspenning, tyngde i akkorden - og i kroppen. Fortell dem at denne akkorden heter TONIKA.
• Spill DOMINANTEN, gjerne med septim. Be elevene gjøre en positur med kroppen som har mye mer spenning i seg (f.eks. gå opp på tå, hold pusten, strekke armene i været etc.). Snakk om denne spenningen og si at den tilhører «DOMINANTEN».
• Veksle så mellom disse to akkordene, mens elevene gjør positurer utfra hva de hører og hva de opplever av spenning eller avspenning.

Øvelsen utvides etterhvert med flere funksjoner: subdominanten, bi-treklanger, bi-dominanter, akkorder med tilleggstoner osv. Man velger da en ny positur for hver akkordfunksjon. Be gjerne elevene beskrive opplevelsen av hver akkordfunksjon med ett ord hver. (Det er alltid spennende for alle å høre!)

2. Lytting til akkorder med tilleggstoner: språkliggjøring av assosiasjoner

Velg på forhånd ut 3-7 litt fyldige akkorder med ulik karakter. F.eks. kan det være en moll7, en dur-maj9, og dur11. Elevene/studentene sitter med hvert sitt ark med 3-7 punkter under hverandre, med god plass til å skrive for hvert punkt.

• Spill én og én akkord be elevene/studentene om å kjenne etter hvordan de opplever akkorden. Får de en følelse, noen assosiasjoner, en farge, en kroppslig fornemmelse? Be dem skrive ned alt de opplever. Spill akkorden i litt ulike leier og gjenta flere ganger for å gi dem god tid til å kjenne etter. Vær tydelig på at det KUN er opplevelse og ikke akkordnavnet du er ute etter.
• Når du har gjort dette med alle akkordene, spiller du den første akkorden igjen og ber elever/studenter som ønsker det om å dele sin opplevelse av denne. (Dette skaper ofte god stemning i gruppa. Så mye spennende vi sitter og opplever og assosierer på hver vår kant!)
• Fortell så hva denne akkorden heter, og gjerne skriv besifringssymbolet og evt. notene på tavla. Tips elevene om å memorere hvilken akkordtype som utløste akkurat hvilken opplevelse i dem. Dette kan de bruke senere til å gjenkjenne akkorder i musikk.

3. Basslinje- sang

Å få tak i basstonene er sentralt for å få tak i akkordene i et musikkstykke. Men de kan ofte være vanskelige å oppfatte.

• Spill (på piano eller på anlegget) en låt med en rolig harmonisk rytme og tydelig bass. Be elevene om å lukke øynene og «holde den nederste tonen i hånda», og følge dens bevegelse oppover og nedover. (Idé: Gro Shetelig)
• Gjenta stykket og be elevene som mestrer dette om å nynne svakt med.
• Be elevene finne grunntonen i musikken, og deretter hvilket trinn i skalaen bassen begynner på. Syng deretter basslinjen på trinntall.
• Hvis stykket har en overkommelig akkordprogresjon: snakk litt om det elevene vet om musikkteori (f.eks. hvilke akkordfunksjoner som ligger på hvilke trinn i skalaen), og den opplevelsen de får av hver akkord (spenning/avspenning, dur/moll, assosiasjoner osv.) og be dem til slutt om å synge akkordtypene når de synger basslinjen (f.eks. «T, Ts, Ss, D7»., eller «G, e-moll, a-moll, D-sju»).